onsdag 16. september 2015

One in a million

Hvert år besøker ca én million mennesker Cliffs of Moher, og på søndag var jeg en av de heldige. 

Lukk øynene og se for deg at hele verden bare forsvinner ned i havet en halvmeter foran føttene dine, og etterlater seg fantastiske kreasjoner i stein. Dette strekker seg 8 km i lengden, og er på det høyeste over 200 meter høyt. Bak deg er et gårds-landskap med jorder, dyr og inngjerdinger, og en liten middelaldersk borg. Du kjenner sjølufta omgir deg, og vinden rykker tak i deg akkurat nok til at du fortsatt klarer å stå støtt, men fortsatt har en liten følelse av nervøsitet for å falle. Du lukter en god blanding av vått gress og saltvann, og kjenner en herlig følelse av konstant kiling i magen. Du hører måkeskrik som blander seg med vinden og gjør det vanskelig å bestemme hvor lydene kommer fra, og du er helt alene i hele verden.

...helt til en annen turist prikker deg på ryggen og vifter med et kamera eller en telefon.

Det er det nærmeste jeg kan komme å gi dere et bilde av hvordan det er å være på Cliffs of Moher. Ingen bilder i verden kan beskrive følelsen av å stå en halvmeter fra kanten og bare være...bare se, høre, lukte, og kjenne at du bare er der.
 

 



 


 

Som dere ser, var ikke værgudene helt på vår side denne dagen, men opplevelsen ble ikke noe mindre bra av den grunn. Vi er iallfall kjempefornøyde!
PS. Ønsker dere idylliske bilder, finnes de på google...dette er de rå bildene av ekte naturkrefter(og et par tullinger med dårlige selfie-skills).



Beklageligvis, er det ikke sånn at alle de en million menneskene som kommer til klippene, kommer hjem igjen... Både stygge fall og selvmordshopping er dessverre en kjent sak til tross for god skilting. Og etter å ha brukt en drøy time til å se hvor mye folk risikerer for noen bilder, er det ikke vanskelig å forstå at det kan skje noen uhell. Hjertet har ennå ikke forlatt halsen min...

Alt i alt hadde vi en helt fantastisk(og litt våt) dag på Cliffs of Moher! 

Her er en link til nettsiden som noen ble nysgjerrige: http://www.cliffsofmoher.ie/




Ellers har den siste uka vært preget av jobb, mye sykdom og alt for mange timer i senga. 

Heldigvis var jeg frisk igjen til helga, og fikk med meg konsert med selveste Matoma på fredagskvelden. I tillegg fikk vi tatt en tur til matfestivalen i Midleton på lørdagen(noe som egentlig vil si at vi fikk løpt gjennom festival-gata den siste halvtimen før det stengte fordi vi gikk feil...to ganger. )

Alt tatt i betraktning; en helt topp helg avsluttet med en helt topp tur! 


- Sandra




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar