Endelig i Irland

Etter to timers ventetid på Gardermoen, ca to og en halv time flytur til London(midt imellom to breiskuldra karer), fire timers ventetid på Heathrow og enda en flytur på en drøy time, kom vi til slutt fram til Cork sent i går kveld.

Vi er plassert en ti minutters busstur fra byen i et leilighetskompleks bestående av tre bygninger med leiligheter, og en bygning med "single rooms"(har allerede begynt å slite med å finne det norske ordet). Jeg og Oda har hvert vårt "singel room", og de føles akkurat som et hotellrom på et fint hotell i utlandet. Vi har dobbeltseng for oss selv, eget bad med badekar, kjøleskap, mikrobølgeovn, vannkoker og tv på rommet og en liten seksjon til klær i gangen. Rommene er rett og slett helt perfekte! 

Da vi hadde fri fra jobb i dag, sov vi en stund, før vi prøvde dusjen og gikk på oppdagelsesferd for å finne matbutikken. Vi laget oss frokost på felleskjøkkenet, noe som ikke var det reneste, koseligste jeg har sett, men det kunne se ut til at vaskedama hadde hatt fri i helga, så vi er klare for å gi det en ny sjanse i morgen. 

Buss-situasjonen her er rett og slett helt fantastisk fascinerende. Vi hadde ingen anelse om når bussene gikk, så vi tuslet opp til bussholdeplassen i god tid, og sjekket ut bussrutene. Da vi omsider hadde funnet ut hvilket stopp vi befant oss på, sjekket vi tidene, og stilte oss klare for tiden som sto oppført. Vi ventet over to teoretiske stopp før bussen kom på et tilsynelatende helt tilfeldig tidspunkt. 

Vi går på bussen og begynner å fortelle hvor vi skal, noe busssjåføren bryr seg greit lite om; han strekker ut hånda og venter på penger, og ser nesten litt sjokkert ut når vi spør hva det koster. Jeg gir han en 10'er, og tiden er nok knapp, for han kjører videre mens han veksler med meg. Jeg føler med ett jeg er en del av buss-scenen i Switch, og gjør mitt beste for å holde balansen frem til jeg, med hodet først, entrer setet for handikap, og må reise meg opp igjen og prøve en gang til for å finne et sete jeg faktisk har lov å sitte på. Jeg tror vi kan konkludere med at busssjåførene her er helt vilt effektive, for vi var faktisk i byen til et av tidspunktene som stemte med tabellen! 

Byen er kjempekoselig, men antagelig laget for mennesker med litt mer retningssans enn jeg har. Vi turte ikke annet enn å hoppe av bussen så fort vi så St.Patrick Street, og endte opp med å gå iallfall tre ganger så langt som nødvendig. I går kveld hørte vi noe om en Lidl-butikk rett ved St.Patricks Street, og da vi fant den, klarte vi oss relativt bra...helt til jeg gikk rett forbi skolen vi skulle møtes på, og vi fant ut hvordan det ser ut når en har gått alt for langt. Kort sagt, kommer vi til å bli ordentlig spreke hvis alle dager blir som denne. 

Vi har også møtt en gjeng tyske lærlinger som bor på samme sted som oss. Disse lærlingene var superkoselige, og takket være et par av dem, som tydeligvis er litt mindre bønder i byen enn meg, har vi nå lært hvor og hvordan vi skal gå både på og av bussen når vi skal hjem igjen. Jeg ser foreløbig veldig fram til å bli bedre kjent med disse. 

Jeg kunne ha skrevet en hel bok allerede i dag, men vi må dra herfra halv ni i morgen for å være i byen igjen til intervju og innkjøring i bedriften vår, så jeg bør nok prøve å få meg litt søvn snart...også er jeg såpass nervøs for intervjuet at jeg tror jeg skal rekke å øve litt mer for meg selv og. . 

Oppdatering kommer fortløpende.

- Sandra

En koffert full av forventninger

Nå har jeg for alvor begynt på pakkeprosessen, og det vil vel være en overdrivelse å si at den går som en lek... I fem uker, hvor store deler av tiden skal tilbringes i en barnehage, skal jeg leve på ÉN koffert, og det har igrunn bydd på noen små utfordringer.

Pakkelista er foreløbig tosidig, og selv om jeg bare er litt over halvveis, er hele sofaen min full...og den sofaen er jeg 100% sikker på at rommer mer enn kofferten. Jeg ser for meg at det blir noen spennende dager fremover, med mye øvelse innenfor prioriteringer...og ikke minst stapping!

For hvert plagg jeg legger frem, melder forventningene og tankene seg stadig mer på. Jeg gleder meg som en unge til å komme frem og begynne på det her fantastisk spennende eventyret...men jeg har også begynt å innse hva jeg reiser ifra.

Jeg drar fra både mamma og pusen min, og ikke minst kjæresten min, som jeg til vanlig savner ca en halvtime etter at han har dratt hjem, og som jeg ikke har vært borte fra i mer enn til sammen fire uker på to år...

Jeg drar fra skolen min, men må fortsatt komme meg gjennom det samme pensumet i både norsk, historie og kjemi 2 som resten av klassen, og samtidig skal jeg ha full jobb, og prøve så godt jeg kan å oppleve mest mulig av Irland. Jeg sitter med tanker om at det blir tøft, men har bestemt meg for at det er verdt det så lenge det bare er fem uker.

Samtidig ser jeg frem til å møte vertene våre, og se hvor vi skal bo. Jeg gleder meg til å se byen, havna og barnehagen, og til å bli kjent med mange nye, spennende mennesker. Og jeg er kjempespent på hvordan barnehagen fungerer, og på hvordan det er å jobbe der.

Jeg gleder meg rett og slett vilt til å høre aksenten, rusle i gatene og finne ut hvordan det er å bo i Cork. 


- Sandra(med bittelitt reisefeber)



http://www.adaremanor.com/en/daytrip-cork-city/

Sånn er jeg, og sånn er Cork

Før vi setter igang på ordentlig med reiseblogging, tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om meg, og litt om stedet jeg skal til(det vil si hva Google kan fortelle meg om stedet jeg skal til).

Jeg er ei jente på 19 år fra Lunner på Hadeland som nå har begynt på mitt fjerde, og siste år på TAF-helse ved Raufoss videregående skole. TAF-helse(Tekniske og Allmenne Fag, helse-versjon) er enkelt og greit ei linje der en går 4 år på skole(hvorav halvparten er praksis i en bedrift), med både yrkesfag og realfag, og etter 4 år har jeg både fagbrev og studiekompetanse.

Dette betyr at mitt opphold inkluderer å henge med på hva klassen min gjør på skolen mens jeg er borte, og det er også grunnen til at jeg kun får reise ut i 5 uker, mens vanlige lærlinger får et 14 ukers opphold.

I tillegg til skole består min hverdag av å være lærling i Lunner kommune, på nåværende tidspunkt på en ungdomsskole, og å lede barnekor, være med venner og kjæreste, trene litt, og å synge i bilen mellom Lunner og Raufoss.

Den 30.august skal jeg dra fra alt det jeg nettopp har fortalt deg om, og bruke 5 uker på å sette meg inn i hvordan det er å være lærling i en barnehage i Cork i Irland.

Cork er, i følge Wikipedia, Irlands tredje største by, men ligger på andre plass når det gjelder innbyggertall med 380 000 innbyggere. Det irske navnet "Corcaigh" betyr visst "myrlendt sted", så jeg er forberedt på å pakke gummistøvler(til tross for at jeg tror det kommer av elva Lee som renner igjennom byen).

Legger ved et lite kart som viser hvor byen befinner seg, også tenker jeg at jeg oppdaterer på stedfronten når jeg kommer dit og har litt andre kilder enn Wikipedia.

Oppdateringer om forberedelser, reisen, hvordan jeg har det osv. kommer fortløpende.

- Sandra

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Cork

http://www.talentculture.com/tchat-previews/tchat-live-from-ireland-the-itcork-european-technology-summit/